Når skuta blir vanskelig å styre
Jeg har nådd et punkt hvor jeg føler jeg har mistet litt kontrollen over min egen økonomi. Når man investerer flittig fra lønnen sin vil man etter hvert nå et punkt der svingningene i markedene og årlig avkastning betydelig overstiger det du selv klarer å investere hver måned. Dette beløpet avhenger av hvor mye du klarer å spare. Jeg har vært der en stund - med en månedlig sparing på ~30.000 i måneden, og med en portefølje på rundt 10 millioner, utgjør det jeg klarer å spare inn hvert år bare ~3-4% av porteføljen.
Dette har jeg kjent på de siste få årene etter betydelig oppgang og en litt redusert sparerate. Tidligere hadde jeg følelsen av å styre skuta slik jeg ville. Stormet det fælt, ja da kunne styringen min gjøre opp for det, inn mot roligere sjø. Pengene jeg puttet inn hver måned var relativt sett en betydelig sum og jeg fikk til og med mer for pengene når markedene gikk ned, noe som føltes veldig bra og motiverende. Da var det ikke noe problem med dårlige tider, heller tvert i mot. Jeg sov veldig godt, vel vitende om at å kjøpe på lave nivåer var det jeg burde ønske meg.
Nå er følelsen en litt annen. Det jeg klarer å spare er såpass lite i forhold til størrelsen på porteføljen at jeg føler det som at skuta ikke lenger kan styres. Markedet kan falle mange månedslønner på bare én dag - det jeg klarer å skyte inn blir bare en liten blipp i det store bildet. Jeg tas av vinden og føres dit den blåser. Det føles mindre trygt, jeg er helt prisgitt markedets bevegelser og har ikke kontroll. Dette hadde vært helt greit om jeg hadde en lang tidshorisont, da hadde det handlet kun om psykologi og det er noe jeg kan jobbe med. Problemet er at jeg ikke helt vet tidshorisonten for investeringene mine akkurat nå. Det er mye som skjer i livet, og det kan hende jeg ønsker å legge betydelig om på hvordan jeg jobber. Jeg er både innom tanker om å starte en egen bedrift, og å prøve en periode med betydelig mindre arbeid. Jeg vil si det nå er en mulighet for at jeg blir å begynne bruke noe av porteføljen innen 5 år, noe som tidligere har vært noe fjernt i framtiden.
Det som har skjedd er at jeg har kommet over i et nytt formuesnivå. Fra der folk flest befinner seg, der pengene deres i all hovedsak kommer fra lønnet arbeid, er jeg nå der at pengene for det meste kommer fra mine eiendeler som jobber for meg. Nå skjønner jeg mer hvorfor velstående mennesker så ofte søker trygghet og ønsker ta ned risikoen sin. Jeg har fått samme trang etter litt mer diversifisering enn bare aksjer/fond. Etter hvert som porteføljen fortsetter å vokse, må jeg nok selv vurdere å gjøre tiltak for å ta ned risikoen - og si meg fornøyd med litt mindre avkastning. Dette for å få litt mer følelse av kontroll og en viss styringsmulighet over økonomien min, spesielt nå når det er litt usikkerhet med tanke på tidshorisont.
