Hvorfor liker jeg kjedelige selskaper? 😴

Hvorfor liker jeg kjedelige selskaper? 😴
Kjedelige selskaper kan være skjulte skatter. Kjedelig er bra. Det nyeste og hotteste er det alle ser på. Jeg vil heller ha kjedelige selskaper, med kjedelige navn. I ånden av Peter Lynch er slike selskaper adskillig mer spennende. Og dette har ikke blitt mindre relevant i vår TikTok-drevne verden, med kontinuerlig fallende oppmerksomhetsspenn. Akkurat som at vi drives mot clickbait-søppel hos nettavisene, drives vi mot de skinnende og hotteste selskapene som framheves i media og som lover det nyeste. Men tjener de penger? Det kommer, sier de.

Mens alle andre krangler om å få kjøpe disse ulønnsomme selskapene og dytter kursene oppover, tar jeg heller turen mot mer ensomme, støvete reoler, uten mange andre å se. Her kan jeg finne underprisede, lønnsomme selskaper som ignoreres av markedet. Bedrifter som leverer nødvendige produkter med enkle businessmodeller. Disse “vanlige” selskapene kan ofte levere ekstraordinære resultater, uten at det nødvendigvis verdsettes av markedet.

Hva er kjedelig? 💤
Industriprodukter. Maskindeler. Matbutikker. Strømselskaper. Forsikring. Konsulenter. Og så videre.

Enda bedre om det også er ekkelt. 🤢
Avfallshåndtering. Begravelsesbyråer. Rengjøring.

Peter Lynch skriver om dette i boken sin One Up on Wall Street. Han mener disse kjedelige selskapene ofte framstår attraktive for langsiktige investorer da de har forutsigbar inntjening, stabil vekst, og mindre volatilitet. Noen av tingene han investerte i inkluderer Waste Management (avfallshåndtering), og Taco Bell (hurtigmatkjede).

“The true contrarian waits for things to cool down and buys stocks that nobody cares about."
- Peter Lynch

Til slutt noen få eksempler på kjedelige (men solide) selskaper fra Oslo Børs:

• Bouvet (IT-konsulenter)

• Borregaard (kjemisk industri)

• Europris (lavpriskjede)

• Orkla (næringsmiddelindustri)

• Veidekke (byggevirksomhet)