Økonomisk frihet er ikke noe binært
Noe jeg har lært underveis på ferden min er at økonomisk uavhengighet (FIRE) ikke er et enten-eller mål der du kun skal investere nok penger til å kunne slutte i jobben din, men et spektrum. Hver krone du investerer er et lite skritt mot frihet. Du trenger ikke å nå helt til topps for å kunne nyte utsikten – hvert skritt du tar gir deg mer valgfrihet senere i livet. Dette er noe FIRE-bevegelsen også virker å ha innsett de senere årene, og jeg mener den har blitt mer moden.
De fleste som jobber hardt og dedikert mot FIRE, virker å havne i nærheten av målstreken etter rundt 10 år. Da har gjerne målet og veien til målet endret seg i løpet av denne perioden, ofte flere ganger - mange sikter gjerne for høyt i starten, man lærer seg underveis å klare seg med mindre - eller man innser at det er noen ting som man faktisk må unne seg.
Er man en av de få som klarer oppnå dette nokså ekstreme målet i løpet av 10 år, da har man virkelig jobbet hardt og målrettet. Og i Norge vil systemet attpåtil kunne jobbe mer mot deg enn f.eks. i USA, med høyere skatter og en flatere lønnskurve. Jeg mener dog at det for de aller fleste ikke er lurt å gå all in for å oppnå FIRE - et mål som mange av de som faktisk kommer dit gjerne innser var litt unødvendig, da de allerede på veien dit har kommet seg i en arbeidssituasjon som de nå trives med. Den gradvise friheten man opplevde på veien mot FIRE, gjorde at man turte å ta sjansen på en ny jobb, en annen rolle, et prosjekt eller en egen bedrift - man la litt om på livet som gjorde at det egentlige endemålet med FIRE ikke ble så viktig likevel.
Poenget mitt er at reisen egentlig er viktigere enn målet, og man bør derfor prøve nyte denne reisen mest mulig. Jeg mener alle burde jobbe mot FIRE i en eller annen form, betale seg selv først og investere i egen framtid og frihet, men man trenger ikke bare kjøre hardt og utsette alt av liv og lykke til ett eller annet punkt i framtiden. Ta det heller litt roligere, nyt ferden, bygg deg opp gradvis og ta litt sjanser på å legge om livet slik du ønsker underveis.
Har du spart opp et halvt års forbruk? Da har du litt rom til å prøve starte en bedrift, eller du kan unne deg en skikkelig opplevelsesferie. Har du nådd 20% av FIRE-beløpet? Da kan investeringene dine dekke 1 arbeidsdag i uka. Er du halvveis? Ja, da kan du dekke halve uka - eller du kan slutte investere i ~7-10 år og la det doble seg av seg selv. I den moderne FIRE-bevegelsen er det nå drøssevis av betegnelser og undertyper, for å passe de ulike strategier og formuesnivåer. SlowFIRE, LeanFIRE, CoastFIRE, BaristaFIRE, bare for å nevne noen. Der Norge ikke er det ideelle landet for å oppnå ordinær FIRE, mener jeg varianter som Coast- og BaristaFIRE kan være meget velegnet for norske forhold.
De fleste som når FIRE ender altså ikke opp med å slutte å jobbe, som de kanskje trodde når de begynte. Jeg tror likevel ikke det er galt å ha det som en drøm, men man bør innse at reisen i seg selv er målet. Invester hver måned, klapp deg selv på skuldra og vær stolt over at du gjør noe som folk flest ikke klarer, og nyt noe av friheten du opptjener deg på veien.
