Renters rente-effekten, magien ved langsiktig investering

Buffetts hemmelighet
Warren Buffett begynte å investere som guttunge. Han er i dag i 94 år, og er verdt over 150 milliarder dollar. Det som er helt utrolig er at ~99% av denne rikdommen har kommet etter 65 års alder. Dette viser kraften av renters rente-effekten. Det som gjør Warren Buffett til tidenes investor er ikke bare dyktighet (det finnes flere med betydelig høyere snittavkastning), men hvor lenge han har holdt på og latt investeringene sine compounde.

Eksponentiell vekst
Den eksponentielle veksten man ser ved investeringer over lang tid er ofte vanskelig for oss å forstå. At pengene tjener penger, som igjen tjener penger - og at dette skal kunne lede til helt fantastiske resultater. Våre hjerner sliter rett og slett med konseptet. En parallell jeg liker å trekke er evolusjonsteori. På samme måte er evolusjonen for mange helt uforståelig, at mange bittesmå endringer over ekstremt lang tid skal kunne lede til så utrolige ting som helt nye arter, utviklingen av komplekse organer, atferd og egenskaper.

En annen historie som illustrerer poenget at vi ikke klarer begripe eksponensiell vekst, er eventyret om oppfinneren av sjakkspillet. Som takk for oppfinnelsen tilbydde kongen oppfinneren en belønning. Han ba om ris. At man la ett riskorn på brettets første felt, doblet de til to på det neste, fire på det tredje, og så videre. Selvfølgelig, det var da ikke mye å be om. Men med sjakkbrettets 64 ruter, ville dette utgjøre langt mer ris enn det som fantes i hele verden - og tusenvis av år i framtiden.

At man forstår renters rente-effekten og hva eksponensiell vekst kan innebære for pengene man investerer, er nødvendig kunnskap for en investor og den som søker økonomisk frihet (FIRE). I stedet for å tenke at 1000 kroner kan kjøpe meg noe i dag verdt 1000 kroner, tenker jeg at den samme 1000-lappen kan være verdt 2500 kroner, 7000 kroner, 17.500 kroner eller 45.000 kroner, om henholdsvis 10, 20, 30 eller 40 år (10% årlig avkastning). Og dette regnestykket er kun for én tusenlapp. Mange har mulighet til å investere mye mer enn det, hver eneste måned - da kan tallene bli ganske så absurde.

La oss ta et eksempel. Forestill deg to investorer som investerer på børs, med 8% avkastning på investerte midler.
Investor 1 og investor 2 begynner å investere henholdsvis 25 og 35 år gammel.

• Investor 1 (25 år), sparer 50.000 i året i 10 år, altså totalt 500.000.

• Investor 2 (35 år), sparer 50.000 i året i 30 år, altså totalt 1.500.000.

Når begge når 65 års alder, er det faktisk investor 1 som sitter igjen med klart mest, nesten 8 millioner, mot investor 2 som har omtrent 6 millioner. Selv om investor 2 sparte og investerte hele 3 ganger så mye penger, klarte han likevel ikke å ta igjen forspranget på 10 år.

En balansert tilnærming
Vi skjønner at tid er ekstremt viktig, og at pengene dine er mye mer verdt i framtiden. Men selvfølgelig må man ha en balansert tankegang rundt dette - man kan ikke la være å leve livet, eller å bruke penger i dag. Jeg er i midten av 30-årene, og jeg vil ikke ofre mye nå for å være veldig rik som 60-70-åring. Gitt at jeg i det hele tatt lever da. Akkurat som at det ikke er bra å leve fra hånd til munn, er det heller ikke sunt hvis det føles som et tap hver gang du bruker penger. Men ved å tenke på denne måten, at mine penger i dag er verdt mye mer i framtiden, kan jeg rettferdiggjøre å sette av en god del av det jeg tjener til vekst - for meg og for mine barn - så lenge jeg har nok til å ha et behagelig liv i nåtiden også. Det siste er viktig. Man er nødt til å finne en balanse. Det finnes mange eksempler på dem som spinker og sparer i årevis, uten å leve underveis. Når de først når sine økonomiske mål, kan det være for sent. Man får aldri tiden tilbake, og ungdommens helse varer heller ikke evig.

Ikke avbryt veksten
En annen lærdom man kan få fra Warren Buffett, er at jeg må gjøre det jeg kan for å ikke avbryte renters rente-effekten. En måte dette gjøres på er å forsøke time markedet. Man tar pengene ut og inn i håp om at man skal få med seg oppturene og unngå nedturene. Det er de aller færreste som klarer dette, og mange taper stort på å sitte på gjerdet i flere år - det man hovedsakelig gjør er å redusere tiden som pengene dine er investert. “Time in the market beats timing the market.” 

En annen måte renters rente-effekten kan avbrytes på er gjennom å oppleve store tap. Hvis en stor del av porteføljen din er investert i et enkelt selskap eller et spekulativt instrument, risikerer du at en stor del av din portefølje går tapt. “Never lose money” er Warren Buffets første (og andre) regel. Det høres flåsete ut. Selvfølgelig kan alle porteføljer oppleve et fall på papiret, det skjer jo hele tiden. Men det er altså dette det betyr: man skal ikke sette seg i en situasjon der porteføljen din kan settes varig og betydelig tilbake, noe som kan påvirke renters rente-effekten. Si at du har kun 3 selskaper i din portefølje, hvorav ett går konkurs, og porteføljen faller ca. 33%. For å komme tilbake i null må porteføljen vokse med ca. 50%, og du har kastet bort verdifull tid.

Er du diversifisert i en indeks, flere solide selskaper, eller i en balansert portefølje med flere ukorrelerte elementer, er dette adskillig bedre enn om porteføljen utgjøres av kun et fåtall enkeltselskaper. Noen investorer opererer riktig nok med svært spisse porteføljer med få posisjoner, men for vanlige investorer - de aller, aller fleste - er dette en dårlig idé.

Tid er penger sies det, og for å dra nytte av renters rente-effekten er det tid du skal fokusere på. Tenk på at kronen i dag er verdt så mye mer om noen tiår. Se på hver krone du investerer som et lite frø du planter for framtiden. Du drar ikke opp en plante hver gang det er dårlig vær - du må gi frøet godt med tid og kjærlighet, og ha tillit til prosessen. Gjør du det, kan resultatet du sitter med en vakker dag godt bli over all forventning.

Kort oppsummert

• Tid i markedet er alfa omega, start å investere tidlig. En krone i dag er verdt mye, mye mer om 30-40 år. Små beløp investert tidlig i livet, kan fort trumfe større beløp senere i livet.

• Opprett automatisk sparing/investering som går hver måned uten at du trenger å tenke på det.

• Invester bredt slik at du ikke har for mange egg i en kurv, gjerne i brede indeksfond.

• Ha et langsiktig perspektiv, ikke bry deg om daglige svingninger og skumle nyheter i media. La investeringene dine få jobbe i fred uten at du avbryter prosessen.