Hvordan prioritere mellom opplevelser og investering?

Jeg fikk et spørsmål fra en ung følger på under 20 år:
Hvordan prioriterer man egentlig mellom opplevelser og investering? ⚖️

Vedkommende skal ha et friår før studiene og ønsker å reise og oppleve ting, men ønsker også å begynne investere tidlig i livet for å kunne dra nytte av renters rente-effekten. Det er et godt spørsmål! Jeg mener man bør lene seg godt i retningen av opplevelser når man er så ung. Mens penger er enkelt å regne og sette konkrete tall på, har opplevelser en verdi som ikke kan måles på samme måte, og mange av disse er også bedre eller mer minneverdig når man er ung. Backpackerturen med hostelovernattinger er liksom ikke det samme når du er 40. Boken "Die With Zero" går mye inn på dette temaet, og kan anbefales.

Bare det at man er bevisst på investering og renters rente såpass tidlig, da er man allerede milevis foran de aller fleste. Jeg begynte selv ikke å tenke på investeringer før jeg var 23 år, og det er mange som begynner mye senere enn det igjen. Om du først skal ta råd fra meg, som trolig var for langt over på den andre siden av denne skalaen i en del år med mye hard jobbing, så vil jeg si følgende: Ikke spar på opplevelser, spar heller på det materielle. Alle reisene og opplevelsene, med folk du kjenner og de du møter på ferden, det er minner du tar med deg for livet. Men om du hadde den nyeste iPhone, spiste på de dyrere stedene, hadde de riktige merkeklærne eller fløy første klasse - det spiller veldig liten til ingen rolle i det større bildet. Prioriter det som er viktig for deg.

Og om du likevel ønsker å tenke på penger og karriere i denne sammenhengen, vil man ved å oppsøke nye opplevelser og situasjoner kunne utvikle seg mye som menneske, for ikke å snakke om de kontakter man knytter på veien. Hver gang du tar et steg utenfor komfortsonen vokser du litt på det. Det kan godt hende at alt det som møter deg på din ferd former deg på en positiv måte, også karrieremessig.