Er det håp for meg som begynner å spare i 30- eller 40-årene?
Fikk inn et spørsmål fra dere:
"Er det håp for meg som begynner å spare i 30- eller 40-årene?"
Definitivt!
Vi alle spør oss “tenk om jeg hadde begynt tidligere?” La meg gi dere noen grunner til at 30-årene og 40-årene er en fin tid til å begynne:
Du har fortsatt lang tid med renters rente-effekt fram til ordinær pensjonsalder. 10.000 spart månedlig, investert til en avkastning på 10% gir deg cirka 1 million etter 6 år. Holder du på slik i 20 år har du over 7 millioner kroner.
Du tjener mer enn i 20-årene. Om du er i 30-årene er det faktisk fortsatt en stund til du når dine beste år når det kommer til lønn, dette skjer gjerne i 40-årene. Dette takket være verdifull ansiennitet og kunnskap som du har ervervet deg. Med større summer å jobbe med kan du fint klare nå igjen noen som begynte tidligere med mindre summer.
Du er mer etablert, ting er mer stabilt. Er du i 30- eller 40-årene har du fått mye “ut av veien”. Du har kanskje allerede fått reist fra deg litt, du har mindre store kjøp foran deg som bolig og bil, og kanskje har du en langsiktig partner. Scenen er satt for at du virkelig skal kunne begynne å bygge formue.
Du er mer moden og har kanskje et sunnere forhold til risiko. Du jager ikke lenger alt som skinner og “enkle” løsninger, du har lært at ingenting kommer gratis. Skal du bygge formue gjennom lønnsinntekten, så er det et langsiktig prosjekt som krever disiplin over mange år.
Start gjerne i dag, betal deg selv først og putt en del av lønnen din hver måned inn i investeringer - gjerne globale indeksfond. Selv om du er i 40-, 50- eller 60-årene, vil nok ditt framtidige jeg uansett takke deg for det. Økonomisk frihet handler ikke om alt eller ingenting. Bare litt oppsparte midler gir mye mer frihet enn om du ikke har spart noe.
Les også: Hvordan prioritere mellom opplevelser og investering?
