Om skatt og økonomisk frihet - og hvordan optimalisere

Jeg mener en av nøklene til økonomisk frihet ligger i at du kan klare deg med et lavt forbruk. Høyere inntekt ansees av mange som det mest attraktive, men å redusere forbruket er mer effektivt. Dette er fordi du rammes disproporsjonalt mindre enn om du har et høyt forbruk og en høy formue. La oss først oppsummere litt de kreftene som spiller med og i mot deg.

Skatt på gevinst/utbytte
Kapitalavkastning skattes med 22%, for aksjer/fond/utbytte oppjusteres dette til 37,84%. Personfradraget er et fradrag på inntekt på 108.550 kroner. Hvis all inntekt kommer fra aksjer/fond vil dette bli 108.550/1,72 = 63.110 kroner, som kan tas ut skattefritt.

Formueskatten
1% årlig, 1,1% over 20 millioner. Bunnfradraget er på 1,76 millioner, du betaler formueskatt først når netto formue overstiger dette.

Hvordan optimalisere?
Som vi kan se rammes større formuer og uttak disproporsjonalt hardere enn små formuer og uttak, grunnet disse nevnte fradragene. Hvis jeg skulle sluttet å jobbe i dag ville jeg:

• Fokusere på å få ned de største utgiftene (bolig, mat, transport). Spesielt bolig er ekstremt viktig, og blir "make or break" når det kommer til økonomien din. Her er det stor forskjell på hvor i landet du bor. En bolig med utleie i en relativt billig by, er en helt annen verden enn en bolig i Oslo. Gjør du dette riktig kan boligutgifter nærme seg null. Da er du allerede kjempegodt på vei mot mye frihet. Jo lavere uttak du trenger, jo mindre formue behøver du, jo mindre skatt. Og en lavere formue er så klart raskere å skrape sammen enn en større.

• Innse at 4%-regelen er konservativ, og at jeg heller vil ta ut en større andel og være mer fleksibel ved behov. En portefølje du skal ta 4% ut av må være mye større enn om du tar ut 5-6%, og rammes derfor av høyere skatter. En høyere uttaksprosent medfører så klart en høyere risiko for at ting går galt, men selv 4%-regelens "far", Bill Bengen, mener 4% er for konservativt. Bill anbefaler 4,7% uttak som et konservativt mål ved en riktig sammensatt portefølje. Det som kan ødelegge regnestykket er i hovedsak en uheldig "sequence of returns", at du får et betydelig markedsfall i starten av uttaksperioden slik at de videre uttakene dine blir en for stor prosentandel. Men om du er du som meg, vil du ikke bare sitte i flere år å se på et bilkrasj i sakte film, men heller gjøre ting for å korrigere problemet. Dette kan være å redusere uttaket i en periode, utsette uttaket en liten stund, eller ha en liten sideinntekt. Bare litt fleksibilitet kan gi deg mye mer trygghet. La oss til slutt se på et par eksempler med ulik uttaksprosent og forbruk for å sammenligne hvor mye av uttaket som går til skatt. I eksemplene er alt av innskudd på ASK oppbrukt. Skjermingsfradrag er ikke tatt hensyn til, som vil redusere den effektive skatteprosenten litt.
  
  Les også: 4% regelen, for konservativ?

Regneeksempler:
Du ønsker ta ut 800.000 (4%), fra en portefølje på 20 millioner. ~53% av dette uttaket går til skatt, og du sitter igjen med 380.000.

Du ønsker ta ut 800.000 (5,5%), fra en portefølje på 14,5 millioner. ~47% av dette uttaket går til skatt, og du sitter igjen med 423.000.

Du ønsker ta ut 400.000 (5,5%), fra en portefølje på 7,24 millioner. ~42% av dette uttaket går til skatt, og du sitter igjen med 232.000.

En mer balansert tilnærming i form av delvis økonomisk frihet kan være et godt alternativ i Norge.
Les også: Barista-FIRE, varianten best tilpasset Norge?